- Bomull i t-skjorter for skjørt matrial, blir lett hull, vanskelig å jobbe med og sølvtråden skjærer i stoffet. I tillegg trekker stoffet på en eller annen måte til seg endel av spenningen, det kan være fliselinaen eller når jeg klipper av endene på trådene på baksiden, fester det seg fast små hår fra trådene i fliselinaen.
- Sytråden fra Sparkfun fliser seg lett opp. Dermed mistes endel av spenningen der, og mindre kommer fram til diodene.
- NB! Dette er den viktigste erfaringen:Sytråden fra Sparkfun leder også strøm dårlig, så det lønner seg å ha minst mulig avstand mellom batteri og diode og tilbake igjen. Viktig å måle motstand i tråden. Det går mye bedre å blande med sølvtråden fra Karl Grimm, som leder strøm veldig godt.Tråden fungerer veldig bra som dekorativt element.
- tynn Fliselina H 180 er et materiale som frynser opp tråden. For lite stabilt.
- De små, søte snurrene på føttene til diodene og motstandene forsvinner når man syr rundt med sytråd, spesielt den fra Sparkfun sin.Jeg hadde tenkt å gjøre utprøvinger på å snurre krøllen litt forskjellig, om det ble et annet uttrykk,men det ser ut til at det ikke er noen vits i det.
- Det blir for mange variabler, for mange prøver på ett produkt. Jeg må systematisere annerledes.
- Jeg må gå i dybden på enkelte utprøvinger for å finne ut hva jeg synes er spennende, hva fungerer bra i redesign også videre.
- For å gjøre ferdig t-skjorten behøver jeg ikke bruke mye tid på å feste til en sensor (mikrofon som jeg tenkte). Jeg lager den slik at lysdiodene bare blir av og på med strømmen, uten et kretskort og mikrochip denne gang. Det vil jeg heller prøve ut i Fase 2.
Ferdig t-skjorte:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar