Leopard med lysende øyne

Denne kattepusen er også en del av utstillingen. Utgangspunktet er et trykk fra en t-skjorte. Den har to store lysdioder til øyne. De går sakte av og på. Det er koblet til en lyssensor, slik at de automatisk skal slå seg av på kvelden for å spare strøm. De går på 4,5V (3x1,5V batterier).
På baksiden er det også en boks med lyd. Den går på når noen går forbi en lyssensor, og da brøøøøler katten! :)

Uten lys på.



















Med lys i øynene. Mjauuu!

Interaktiv veggkollage

Dette er mitt masterarbeide, mitt sluttprodukt i denne utdanningen (forhåpentligvis).
Veggkollasjen består av blomster jeg har klippet ut av ulike retrotekstiler, og et ansikt fra et trykk på en t-skjorte. Ut fra munnen hennes har jeg lagd en snakkeboble trykt med termokrom farge, i samme farge og i samme form som noen av blomstene. Det er sydd med strømledende tråd som undertråd, rettsøm stinglengde 2 i bobla. Tråden er koblet til et kretskort, og en mikrofonsensor. Når noen snakker i mikrofonen, blir det strøm til bobla i ca 5 sekunder, og ordene WOW! kommer fram. 
Wow er valgt litt på grunn av at hele uttrykket til kollasjen har et tegneseriepreg, og på grunn av den såkalte wow-faktoren ("Wow-faktoren" beskrives som barnets reaksjon på når noe som tidligere var kjedelig, blir fremstilt på en ny og spennende måte. For å oppnå denne effekten, mener Anne Bamford at læreren trenger opplæring i kreative og estetiske fag).

På tre av blomstene er det festet hvite lysdioder som er koblet til en lyssensor. Når noe kommer foran lyssensoren, vil diodene lyse. Det tre blomstene er i tre kretser, slik at hver blomst lyser forskjellig. 

På fem av blomstene er det en gul diode.  Disse står og lyser hele tiden, programmert til å lyse litt tilfeldig ved at hver diode er én krets.




Veggkollasjen: Man ser noen gule dioder som blinker hele tiden. De hvite diodene kommer bare når man krysser lyssensoren, og er vanskelig å få med på kamera.

Uten strøm til den termokrome fargen:

Med strøm: WOW!

Mange intrikate koblinger. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen!

Det hele er så limt på en kapaplate (arkitektpapp) med limpistol, og skjært ut langs blomstene for å gi en 3d-effekt og for å bekytte og skjule elektronikken. Det er skjært ut hull til de tre kretskortene. Dermed kan man fortsette å programmere de.

smykke med termokrom farge

Smykket er en slags boa som henger på skulderen. Satt sammen av mange blomster klippet ut av et grønnblomstrete retrotekstil. På den ene blomsten er det trykt med grønn termokrom farge. Strømledende tråd er sydd som undertråd på baksiden. Rettsøm maskin, stinglengde 2 fungerer bra, både estetisk og i forhold til å lede strøm godt. På baksiden er det festet fast en batteriboks til 2x1,5V batterier. Når batteriene settes i boksen, blir det strøm til tråden, som så blir varm og den termokrome fargen endrer seg. En bryter med tidsbegrensning hadde vært å foretrukket, men hadde dårlig tid.

Nærbilde: strøm på i ca. 10 sekunder. Den termokrome fargen forsvinner langs tråden.

Nærbilde av samme, etter at strømmen har blitt fjernet. Fargen har kommet tilbake.

smykke med lysdioder og tiltsensor

Smykket er satt sammen av mange biter med bladformer, klippet ut av et retrotekstil. Det er sydd med mørk brun sikksakksøm rundt kantene og strøket på vlieselin på baksiden av hvert blad for å stive opp formen. Smykket består av 6 gule dioder og seks grå motstander på fremsiden av tekstilet. Det er 2 kretser med 3 dioder på hver. En tiltsensor er festet til hver krets og en batteriholder til hver. Dette er for å få et forskjellig spill i diodene: den ene kretsen lyser når man beveger seg til den ene siden, den andre kretsen lyser når man beveger seg til den andre siden. Diodene er integrert med perler i gull og sortfarge.

Over: Baksiden. To kretser, tre dioder rundt, tre dioder i midten.

Under: Batteriholderen har strømledende tråd surret fast rundt pluss (toppen), og rundt minus (midten, under).