Om meg

Oslo
Denne blogg er ikke aktiv. Besøk mitt nye nettsted, techstiler.no, for nyere arbeider! Her viser jeg fram mine produkter, prosesser, ideer og inspirasjon, og endel fra min Master i Formgiving, kunst og håndverk 2009/2010. Er det noe du lurer på, kontakt meg gjerne på barekari@gmail.com

tirsdag 18. mai 2010

smykke med lysdioder og tiltsensor















Smykket er satt sammen av mange biter med bladformer, klippet ut av et retrotekstil. Det er sydd med mørk brun sikksakksøm rundt kantene og strøket på vlieselin på baksiden av hvert blad for å stive opp formen. Smykket består av 6 gule dioder og seks grå motstander på fremsiden av tekstilet. Det er 2 kretser med 3 dioder på hver. En tiltsensor er festet til hver krets og en batteriholder til hver. Dette er for å få et forskjellig spill i diodene: den ene kretsen lyser når man beveger seg til den ene siden, den andre kretsen lyser når man beveger seg til den andre siden. Diodene er integrert med perler i gull og sortfarge.


















Over: Baksiden. To kretser, tre dioder rundt, tre dioder i midten.

Under: Batteriholderen har strømledende tråd surret fast rundt pluss (toppen), og rundt minus (midten, under).

tirsdag 13. april 2010

Hvor lang kan tråden være??

Her er det undersøkt lengden på strømledende sølvtråd på termokrom farge:
Hvor lang kan tråden være før den ikke blir varm nok??
Dette er kun et lite utvalg av alle bildene.


Ullutprøving:
ca 20 cm langt, 140 cm lang tråd. Sydd for hånd i laget mellom vlieselin og baksiden.
Det er såvidt at den termokrome fargen endrer seg etter 5 sekunder.






ca 10 cm langt, 60 cm lang tråd. Sydd for hånd i laget mellom vlieselin og baksiden. Fargen endrer seg mye mer enn i den første utprøvingen. 5 sekunder strøm. Ser ut som tusjstreker!









Bomullsutprøving:

Ca. 20 cm langt, 140 cm lang tråd. Sydd for hånd i laget mellom vlieselinen og baksiden. Mye mer endrer seg av fargen enn i ull. 5 sekunder strøm.




Ca. 10 cm langt, 60 cm lang tråd. Varmen brer seg mye mer utover i tekstilet.

Bomullsutprøving:

Til venstre: Stinglengde 2, rettsøm symaskin, knuter på tråden. 5 sekunder strøm. God strømflyt, varmen brer seg godt utover i tekstilet.
Til høyre: Stingbredde 4, sikksakksøm, 5 sekunder strøm. Blir fort varmt, men det brer seg ikke mye utover sikksakksømmen.



Konklusjon:
Det er stor forskjell mellom ull (animalsk) og bomull (plantefibre).
Ullas egenskaper gjør at det tar lang tid å varme opp tekstilet.
Stinglengde 2 egner seg godt til rettsøm symaskin.
Den strømledende tråden kommer litt nærmere tekstilet med symaskinsøm, dermed blir det litt større fargeendring med maskin enn for hånd. Men med håndsøm er fargeendringen mer tilfeldig.
Knuter på tråden har ingenting å si...



torsdag 7. januar 2010

Lapp 12 termokrom farge:

Trykt med Magenta på det grønne blomsttekstilet. Her er tekstilet akkurat varmet opp med hårføner. Man ser restene av bindemiddelet og litt av rødfargen på tekstilet.

















Fargen kommer forsiktig frem

















Litt mer
















Rosa!
















Snurpet sammen og sydd strømledende tråd rundt kanten på blomsten. Rosa overtråd, strømledende undertråd.
















Blomsten er lagt over to lag som er snurpet sammen. Kun blomsten har termokrom farge. En gul lysdiode stikker ut av blomsten. Elektronikken er skjult mellom lagene.

Med strøm til dioden.



Strøm til strømledende tråd. Blir fort varm. Etter ca. 5 sekunder.

7 sekunder med strøm.

Ca. 10 sekunder med strøm. Fargen som kommer fram under er gul-lig, og ikke grønn slik det opprinnelig var..

Her har jeg akkurat byttet fra strøm til den termokrome fargen til strøm til dioden.
Fargen kommer forsiktig tilbake.

Man ser fargen kommer tilbake lagvis, som en slags marmorering.

Konklusjon:
Teknikk: God strømflyt, både til den termokrome fargen og til dioden. Hvis jeg vil skifte mellom å bruke dioder og ha strøm til den termokrome fargen, passer det å slå på dioden med en gang man slår av strømmen til dioden, siden den termokrome fargen tar litt tid til å komme tilbake.

Material: Fargen under den røde termokrome fargen blir ikke helt slik den opprinnelig var når den termokrome forsvinner, fordi litt av magentafargen sitter igjen i stoffet. Den blir varm veldig fort, og kommer gradvis tilbake, ikke så fort. De lagvise stadiene man ser tydelig i bilde K kan minne om marmorering. Dette kan skyldes tekstilets egenskaper. Det kan også være fordi tråden ikke er så lang, at det er lite motstand i tråden. Den termokrome fargen gir en matt overflate.

Visuelt uttrykk: Rynking av tekstilene og ulike farger på alle lagene gir et tredimensjonalt uttrykk. Termokrom farge på kun den øverste blomsten gir et midtpunkt i tekstilet og de grønne blomstene rundt rammer inn blomsten. Når den gule dioden stikker litt ut, vil den synes bedre enn hvis den skulle vært festet helt inntil tekstilet. Det er med på å formgi tekstilet. De lagvise stadiene som kommer frem når fargen kommer tilbake, gir liv til magentafargen. Tre lag på blomsten ble valgt for å lage dybde og for å kunne skjule elektronikken. Elektronikken kan skjules mellom lagene, slik at det underste laget isolerer både elektronikk og eventuell bar hud, men størrelsen på batteriene kan være et problem